Erlend B. Smeland fikk Kong Olav Vs kreftforskningspris 2004

Hanna Hånes, 5. mars 2004

kreft.no: Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet kunngjorde da at den 12. prisen i rekken gikk til dr.med Erlend B. Smeland, leder av Institutt for kreftforskning ved Det norske radiumhospital (Radiumhospitalet).

Smeland er også professor ved Universitetet i Oslo og leder for Regionalt Nettverk for Forskning og Utvikling i Helse Sør RHF. Han fikk utmerkelsen for sin forskning på lymfekreft og lymfocytter; en form for hvite blodlegemer. Prisen er på 500 000 kroner.

– Prispengene skal vi bruke til innkjøp av utstyr og forskningsopphold hos samarbeidspartnere i USA.

Det sier en glad prisvinner som deltar i internasjonal frontlinjeforskning på lymfekreft og lymfocytter.

To hovedformer for lymfekreft (lymfom)
Lymfekreft er kreft i lymfocytter, en type hvite blodlegemer som spiller en viktig rolle i immunforsvaret. Kreft i lymfocyttene innebærer at ondartede celler hoper seg opp i blod og lymfesystem og fortrenger de friske cellene. Lymfekreft forekommer i to hovedformer, Hodgkins sykdom og nonHodgkins lymfom.

Hodgkins sykdom kan som regel helbredes. NonHodgkins lymfom, som har mange undergrupper, gir derimot mer varierende behandlingsresultater. Den sistnevnte kreftformen rammer hvert år omtrent 730 nordmenn. Om lag halvparten av pasientene blir helbredet. I dag vet man ikke alltid hvorfor det går bra med én pasient, men dårlig med en annen. I sin forskning har Smeland konsentrert seg om å avklare slike spørsmål.

Mot diagnostisk test
For to år siden publiserte Smeland sammen med kolleger i USA en studie som viste at testing av 17 gener kunne forutsi hvordan det ville gå med en undergruppe lymfekreftpasienter etter cellegiftbehandling. Både denne og to senere studier gir ny viten om hvordan lymfekreft bedre kan deles i undergrupper. I disse dager er flere nye studier underveis.

– Planen er å studere alle de viktigste undergruppene av nonHodgkins lymfom, og å utvikle en diagnostisk test som kan brukes på nyoppdagede lymfekreftpasienter, sier Smeland.

Med kunnskap om hvilken undergruppe pasientens lymfekreft tilhører, kan behandlingen tilrettelegges fra første stund. Forskningen skjer i samarbeid med forskningsgrupper i flere andre europeiske land, Canada og USA. Smeland presiserer at et stort fagmiljø ved Radiumhospitalet er involvert i disse studiene hvor sykehuset deltar som eneste sykehus fra Norden.

I utviklingsarbeidet benyttes såkalte genbrikker, som også kalles mikromatriser eller mikrochips. Teknikken er et resultat av gjennombruddet i genforskningen de siste årene. Slike brikker kan brukes for å teste for ”feil” i tusenvis av gener samtidig. De brukes først og fremst i forskning, men er nå på vei inn i diagnostikk og praktisk pasientarbeid.

– Vi har kommet så langt at jeg tror vi om få år vil ha en standard diagnostisk test for nonHodgkins lymfom, sier Smeland som tror at man i fremtiden vil teste nye lymfekreftpasienter for mellom 500 og 1000 gener.

Nye behandlingsmetoder
Med bedre diagnostikk kan man blant annet finne ut hvilke lymfekreftpasienter som vil trenge kraftig behandling med benmargstransplantasjon, og hvilke som bør delta i utprøving av helt nye behandlingsmetoder.

Når en standard gentest er på plass, kan også ulike sykehus lettere samarbeide om å forbedre behandlingen for undergrupper av lymfekreftpasienter. Man kan for eksempel sette opp studier for pasientgrupper som har akkurat de samme genfeilene i sine B-celler. Blant annet arbeides det med nye vaksiner og hemmende stoffer.

– Vi bør i fremtiden kunne skreddersy behandlingen for de ulike undergruppene lymfekreftpasienter, sier Smeland.

Fra laboratorium til pasient
Smeland er en av dem som gjennom flere år systematisk har arbeidet for å satse mer på såkalt translasjonsforskning – eller overføringsforskning – overføring av kunnskap fra grunnforskning til praktisk medisin. Han har arbeidet for dette som leder av Forskningsutvalget ved Radiumhospitalet og nå også som leder av Institutt for kreftforskning.

– Vi trenger grunnforskningen, erfaringen viser at det er her ny kunnskap oppstår. Men det er også et samfunnsansvar at ny kunnskap overføres til praktisk medisin og kommer pasientene til nytte så snart som mulig. Mye kreftforskning drives dessuten for frivillige midler, donert med tanke på at de skal være til nytte i fremtidig behandling, sier han.
– Dagens kreftbehandling er ofte basert på tilfeldige oppdagelser; ”skudd i blinde”. Nå har vi fått så mye ny kunnskap at vi ikke trenger å lete etter nye behandlingsmetoder med bind for øynene. Grunnforskerne har gitt oss kunnskap til å arbeide mer målrettet, fastslår Smeland.
 
Apr 23, 2004 Page visits: 7437